Relasjonen mellom /e/ og /ær/ er omtalt i Karin Sveen bok Klassereise - et livshistorisk essay (Oktober 2000). Et lite kapittel kalt I hønsegården (s.188) er illustrerende:
"Den aller første språklige forskjell som jeg kan huske å ha lagt merke til, knytter seg til uttalen av pronomenet det. I mitt miljø uttaltes dette som dæ. Jeg var fem-seks år og fikk være med ei småbrukerkone og mate hønene hennes. Hun snakket klingende dialekt, men plutselig hørte jeg henne si de'. Jeg spekulerte veldig hvorfor hun gjorde det, men turde ikke spørre.
De' var de'! sa hun, og fra det ene øyeblikk til det andre sted dette anonyme ord fram fra språkets mørke og begynte å lyse. det var overalt og vippet og nippet og flakset omkring meg. Det gjorde meg klar over mitt eget språks brede æ'er, ssom nå lød både fælt og bæsjete.
Jeg tolket dene iørefallende forskjellen som et viktig tegn og begynte å gjette på hva det skulle bety. Den rene e''en lyste som ei fjærete sol over hele småbruket. Jeg fornemmet av en eller annen grunn at e'en var penere og finere enn æ'en."
Denne fortellingen er hentet fra dett indre Østlandet, nærmere bestemt Hamar. Jeg har gjort lignende observasjoner i min Helgelandsdialekt. Der sies det også dæ for "det", og der også svever den uttalte e'en i penere sfærer enn æ'en. "e" lukter av by mens "æ" har en eim av fjøs. I de tilfellene hvor /æ/ er et produkt av senkning /e/ > /æ/, er nok ikke produktet så godt akseptert. Former som "blækk" (jf "blekk"), "sætt" (jf "sett") og "ræst" (jf "rest") er markerte dialektale former som ikke gir konnotasjoner som moderne og kul, men heller distrikt og gammelmodig.
Et særtrekk ved midthelgelandsdialekten er behandlingen av hunkjønnsord. Svake hunkjønnsord, altså de som ender på vokal (ei bukse, ei bøtte), en der normalt på "-æ": "ei buksæ, ei bøttæ". E bestemt form entall får disse ordene "-o" som endelse: "bukso, bøtto". Sterke hunkjønnsord, altså de som ender på konsonant (sol, bok) får "-æ" i bestemt form: "solæ, bokæ". Her er æ-lyden utsatt. I mer nordlige varianter av nordnorsk finner en endelsen "-a" der midthelgelandsmålet har "-æ". Det heter "ei buksa - buksa" og "ei sol - sola". Dette trekket er i ferd med å bli introdusert på Midt-helgeland. Visegruppa Mannskapet, som er fra Sandnessjøen, har f.eks byttet ut "-æ" endelsene med "-a" på sin CD "Trollfjelldans".
En tredje indikasjon på at "æ" er upopulær som bokstav finner en dokumentert hos Statistisk sentalbyrå navneside der det under overskriften "Æ i navn er nesten ikke lenger i bruk" kan lese følgende:
Det brukes nesten ikke bokstaven æ i norske navn. Per 1. januar 2001 var det 76 kvinner med Kjærsti som første fornavn og like mange Hæge. Det var og noen Kjærlaug. Blant menn er Pær, Sæbjørn, Sæming, Sæmund og Kjærand de eneste som bæres av flere enn ti personer. Pær har flest med 50.
Er håpet ute for bokstaven og lyden?
Bokstaven: Den vil nok overleve i de posisjoner der rettskrivningen har tillatt den. Vi sier imidlertid at importord med æ-lyd ikke skifter bokstav. Det heter "band" ikke "bænd", "camping" ikke "kæmping".
Lyden: De rurale konnotasjonene vil nok ha negativ innvirkning. På den annen side kan det hende at utviklingen mot et nordnorsk regionalmål tar knekken på "e" 1.person entallsformen av personlige pronomen. I nordre deler av Nordland og nordover heter brukes "æ", det samme gjøres i Trøndelag. Den helgelandske e'en kan komme i klem her. Hvis dette skjer, vil det æ-lyden ha erobrert en posisjon som den neppe vil gi fra seg senere.
6 kommentarer:
bra bra det her
I want not agree on it. I over nice post. Particularly the title attracted me to review the intact story.
Genial dispatch and this enter helped me alot in my college assignement. Say thank you you for your information.
Easily I acquiesce in but I dream the list inform should prepare more info then it has.
Brim over I acquiesce in but I dream the brief should have more info then it has.
Good article Thank you so much
Legg inn en kommentar