Normalt er det slik i norsk at siste ledd i et sammensatt ord er kjernen i sammensetningen. En "flypassasjer" er en type "passasjer", mens "passasjerfly" er en type "fly". På samme måte vil en "løvfrosk" være en type frosk.
I en tekst kom jeg nylig over ordet "froskebaby". Dette må være en liten frosk, kanskje en som nettopp har avsluttet stadiet som rumpetroll. (En kollega av meg tolket dette som "en menneskelig baby med utseende som en frosk, gitt en passende kontekst", men støtter også tolkningen "liten frosk"). Det interessante er at ordet med omvendt struktur, "babyfrosk", har samme betydning.
I dette tilfellet ser det altså ut til at begge ordene kan grupperes under det overordnede begrepet "frosk" til tross for motsatt struktur.
Jeg er nå på jakt etter flere slike ord. Det ser ut til at det er mulig å lage flere med "baby" som et av leddene i sammensetning. Spørsmålet er om det finnes flere.
onsdag 31. januar 2007
tirsdag 30. januar 2007
Gråsame
I Klassekampen 30.01.2007 skriver Bente Aasjord om gråsamene, de som både har norsk og samisk bakgrunn. For mange nordlendinger har det kommet som en overraskelse at det finnes samisk blod i årene deres. Så også jeg. For mindre enn et år siden ble jeg bevisst min status gråsame.
I min farmors hjem ble det trolig snakket samisk, med temmelig stor sikkerhet kan en si at det skjedde i hennes mors hjem. Denne greina av familien kommer fra Arjeplog i Sverige, og der vokste oldemor opp. Om det her er snakk om sørsamer eller lulesamer, vet jeg ikke ennå. Dette forholdet har vært underkommunisert i hele min oppvekst. Kanskje er det slik at min far heller ikke kjente til dette? Jeg har også hørt, uten å ha det dokumentert, at det på min mors side er sørsamer. Dette er et spor som må forfølges.
Slektsgranskingen, som ikke er utført av meg, viser også 28 generasjoner tilbake på min farfars side. Den første der er Orm, født ca. 1050!
I min farmors hjem ble det trolig snakket samisk, med temmelig stor sikkerhet kan en si at det skjedde i hennes mors hjem. Denne greina av familien kommer fra Arjeplog i Sverige, og der vokste oldemor opp. Om det her er snakk om sørsamer eller lulesamer, vet jeg ikke ennå. Dette forholdet har vært underkommunisert i hele min oppvekst. Kanskje er det slik at min far heller ikke kjente til dette? Jeg har også hørt, uten å ha det dokumentert, at det på min mors side er sørsamer. Dette er et spor som må forfølges.
Slektsgranskingen, som ikke er utført av meg, viser også 28 generasjoner tilbake på min farfars side. Den første der er Orm, født ca. 1050!
søndag 28. januar 2007
Motsigelse
Snøen laver ned. Klar for skiløypa. Tung baksing i motbakke på bakglatte ski.
For bløt smurming gir dårlig fart nedover, men godt feste i motene. For hard smurning gir god fart nedover, dårlig feste i motene. Problemer oppover kan kompenseres med armstyrke og skøyteteknikk, problemer nedover kan avhjelpes med staking.
Feste og gli, tese og antitese. Syntesen? Ettersøkes og finnes i smørebua.
For bløt smurming gir dårlig fart nedover, men godt feste i motene. For hard smurning gir god fart nedover, dårlig feste i motene. Problemer oppover kan kompenseres med armstyrke og skøyteteknikk, problemer nedover kan avhjelpes med staking.
Feste og gli, tese og antitese. Syntesen? Ettersøkes og finnes i smørebua.
torsdag 25. januar 2007
Sørsamisk
Sørsamisk er et minoritetsspråk som snakkes i Midt-Norge, dvs. Østerdalen, Trøndelag og sør for Saltfjellet i Nordland. Sørsamer bor også i tilgrensende områder i Sverige Språket tilhører samme familie som nordsamisk, men de to språkene er ikke gjensidig forståelig. Det er uklart hvor mange sørsamer som bor i Norge, men antallet er anslått til ca 1000. På Wikipedia er det anslått at kun 500 snakker språket, de fleste av disse er eldre.
Sørsamisk er et alvorlig truet språk, det betyr at det står i fare for å dø ut. Denne alvorlige situasjonen har ført til en økende interesse for språket. Flere yngre ønsker å ta det i bruk, privat og offentlig settes det inn ulike virkemidler for å bevare og utvikle språket. Nylig har Inger Johansen lever en masteroppgave der språket ses i. Hun har lagtut en kortere omtale av omtale av arbeidet sitt.
Når en hører begreper som truede språk og språkdød, tenker en kanskje ikke primært på Norge, men faktum er altså en i vårt land et språk som kan klassifiseres som truet. Og det er ikke det eneste! Nordsamisk er tilhører ikke denne gruppen.
Sørsamisk er et alvorlig truet språk, det betyr at det står i fare for å dø ut. Denne alvorlige situasjonen har ført til en økende interesse for språket. Flere yngre ønsker å ta det i bruk, privat og offentlig settes det inn ulike virkemidler for å bevare og utvikle språket. Nylig har Inger Johansen lever en masteroppgave der språket ses i. Hun har lagtut en kortere omtale av omtale av arbeidet sitt.
Når en hører begreper som truede språk og språkdød, tenker en kanskje ikke primært på Norge, men faktum er altså en i vårt land et språk som kan klassifiseres som truet. Og det er ikke det eneste! Nordsamisk er tilhører ikke denne gruppen.
tirsdag 23. januar 2007
Dagens bok
Den kurdiske forfatteren Dilsa Demirbag-Sten er forfatter av boka "Stamtavlor" (Månpocket 2005). Hun kom til Sverige fra Tyrkia som seksåring i 1976. Innledningvis beretter hun om morens reise til Sverige i 1976. Det resterende er beretninger fra ulike opphold hos familien i Tyrkia. Historiene er delvis knyttet til hennes egne erfaringer, delvis er de knyttet til andre. Boka beskriver en dypt rotfestet kvinneundertrykkende praksis. Det gjør vondt å lese de nøkterne beskrivelsene av det liv de kurdiske kvinnene i det østlige Tyrkia levde/(lever?) . Forfatterens anklagende finger rettes ikke bare om mennene, kvinnenes praksis som oppdragere trekkes også fram.
Ville denne boka ha vært skrevet om forfatteren hadde vokst opp i Tyrkia? vanskelig å si. Når det nå er kommet på svensk, skyldes det nok oppvekst i og erfaringer fra et vestlig land med et kvinnesyn som er radikalt forskjellige fra det en finner på den tyrkiske landsbygda. På den annen side famstiller forfatteren seg som et gjenstridig barn, men mye av opprøret mot autoriteter og hevdvunne skikker og seder er hentet fra forfatterens forbilde: mormor.
Ville denne boka ha vært skrevet om forfatteren hadde vokst opp i Tyrkia? vanskelig å si. Når det nå er kommet på svensk, skyldes det nok oppvekst i og erfaringer fra et vestlig land med et kvinnesyn som er radikalt forskjellige fra det en finner på den tyrkiske landsbygda. På den annen side famstiller forfatteren seg som et gjenstridig barn, men mye av opprøret mot autoriteter og hevdvunne skikker og seder er hentet fra forfatterens forbilde: mormor.
Ishotell
Åhh - hvilken helg. Sted: Ishotellet i Jukkasjärvi i nærheten av Kiruna. Forhold: Iskaldt om natta, -31 grader ute, -11 inne.
Hotellet er et fantastisk utstillingslokale for iskunst. Et stort antall suiter skapt av kuntnere/designere fra hele verden, og en bar som det går frasagn om. På dagtid: Skitur i -26 grader der streifende rein krysset skisporet foran oss. Isskulpturering der vi selv fikk leke med et nyttt materiale. Til slutt besøkte vi "vårres folk". Jeg har nettopp fått bekreftet at det er mer samisk blod i årene enn hva jeg trodde. Se selv: http://www.icehotel.com/
Hotellet er et fantastisk utstillingslokale for iskunst. Et stort antall suiter skapt av kuntnere/designere fra hele verden, og en bar som det går frasagn om. På dagtid: Skitur i -26 grader der streifende rein krysset skisporet foran oss. Isskulpturering der vi selv fikk leke med et nyttt materiale. Til slutt besøkte vi "vårres folk". Jeg har nettopp fått bekreftet at det er mer samisk blod i årene enn hva jeg trodde. Se selv: http://www.icehotel.com/
torsdag 18. januar 2007
Vi gikk hver til sitt/vårt?
"Vi har bestemt oss for å gå hver til sitt" sa en dansk skuespiller på Krøniken som jeg så i opptak i kveld. "Vi har bestemt oss for å g hver til vårt" stod de i de norske undertekstene. Her er det åpenbart en forskjell på dansk og norsk. Inuitivt ville jeg bruke den danske strukturen hvis jeg skulle si dette på samme måte som jeg ville si "Vi gikk hver sin vei" der en østlending bruker "Vi gikk hver vår vei".
En omskrivning av den danske ytringen kan være "Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre, jeg til mitt og han sitt".
Bakgrunnen for "Vi gikk hver sin vei" kan kanskje skisseres slik:
- Vi gikk
- Hver av oss gikk
- Hver av oss gikk sin vei
- Hver gikk sin vei
- Vi gikk (hver av oss) sin vei
- Vi gikk sin vei.
Når et slikt tosomt vi splittes opp i to individer, er det vel ikke grunn for å bruke vår lenger? Det er neppe et holdbart argument. Betyr "vi spiste matpakken vår ute i sola" at det bare fantes en matpakke. Nei, det er nok heller slik at det fantes to matpakker slik at vi kunne spise hver vår/sin. Argumenter knyttet til logikk er ikke alltid holdbare når det gjelder språk.
Det samme slår inn i 2. person flertall: Jeg kan gi to av mine kolleger hver sin kinobillett og si: "Her har dere hver sin billett". Mange andre som deler ut kinobilletter vil si "Her har dere hver deres billet".
En omskrivning av den danske ytringen kan være "Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre, jeg til mitt og han sitt".
Bakgrunnen for "Vi gikk hver sin vei" kan kanskje skisseres slik:
- Vi gikk
- Hver av oss gikk
- Hver av oss gikk sin vei
- Hver gikk sin vei
- Vi gikk (hver av oss) sin vei
- Vi gikk sin vei.
Når et slikt tosomt vi splittes opp i to individer, er det vel ikke grunn for å bruke vår lenger? Det er neppe et holdbart argument. Betyr "vi spiste matpakken vår ute i sola" at det bare fantes en matpakke. Nei, det er nok heller slik at det fantes to matpakker slik at vi kunne spise hver vår/sin. Argumenter knyttet til logikk er ikke alltid holdbare når det gjelder språk.
Det samme slår inn i 2. person flertall: Jeg kan gi to av mine kolleger hver sin kinobillett og si: "Her har dere hver sin billett". Mange andre som deler ut kinobilletter vil si "Her har dere hver deres billet".
tirsdag 16. januar 2007
Detektivarbeid
"Hunk heller ikke tobakken sedvanlig masticate l unbuckle fn l fn ) sykehuslege trapp strekke efri gómur om dristig JEG gikk fn ) sedvanlig subdivision Norsk slothful husoldning Engelske subdivision bred subdivision om dataprogram fn ) du ER plasserte kjøre sin vei onus " begge to kaste piss sedvanlig , elv ansvarlig for sedvanlig ae".
Nei, jeg har ikke hamret løs på tastaturet etter å ha inntatt noe sterkt. Jeg har tatt teksten "Dette er et forsøk på å oversette et avsnitt fra norsk til engelsk ved hjelp av et dataprogram som ligger fritt tilgjengelig på internett" og kvernet den gjennom ulike nettbaserte oversettere. Ideen kom etter å ha lest en artikkel på forskning.no. Teksten gikk følgende vei: norsk - nedelandsk - latin - portugisisk - finsk - italiensk - islandsk - engelsk - norsk. Er det rart at det gikk galt?
Turen norsk - engelsk - norsk skulle vel være enkel? Dessverre er det ikke slik:
Til engelsk: "This am a attempt on the to compilate a episode at Norwegian at british by means of a dataprogram as lie freely acce at domestic."
Tilbake til norsk: "Denne er en forsøk på å kompilere en avsnitt for Norsk for engelsk ved hjelp av en dataprogram idet skrøne fritt tilgjengelig for hjemmemarked."
Konklusjonen er tredelt:
Nei, jeg har ikke hamret løs på tastaturet etter å ha inntatt noe sterkt. Jeg har tatt teksten "Dette er et forsøk på å oversette et avsnitt fra norsk til engelsk ved hjelp av et dataprogram som ligger fritt tilgjengelig på internett" og kvernet den gjennom ulike nettbaserte oversettere. Ideen kom etter å ha lest en artikkel på forskning.no. Teksten gikk følgende vei: norsk - nedelandsk - latin - portugisisk - finsk - italiensk - islandsk - engelsk - norsk. Er det rart at det gikk galt?
Turen norsk - engelsk - norsk skulle vel være enkel? Dessverre er det ikke slik:
Til engelsk: "This am a attempt on the to compilate a episode at Norwegian at british by means of a dataprogram as lie freely acce at domestic."
Tilbake til norsk: "Denne er en forsøk på å kompilere en avsnitt for Norsk for engelsk ved hjelp av en dataprogram idet skrøne fritt tilgjengelig for hjemmemarked."
Konklusjonen er tredelt:
- Oversettelsesprogrammet jeg brukte er ikke til å stole på
- Det er svært langt igjen til pålitelig online-oversettelse
- Jeg har funnet en ny selskapslek: "Hva var utgangspunktet for dette?" Hvilket språk har teksten vært innom?
28. generasjoner!
For en tid siden fikk jeg tilsendt en oversikt over min familie på min farfars side. Der er det mulig å følge mine forfedre 27 generasjoner bakover. Den tidligst fødte er Eiliv Ormsson. Fødselsåret antas å være rundt 1075. Det står ingenting om faren, Orm, men det er ikke urimelig å anta at han var født rundt 1050, dvs. ikke lenge etter slaget på Stiklestad! Jeg holder på med å klargjøre materialet for publisering fra min hjemmeside. Det gjenstår en del arbeid før jeg kommer så langt. Materialet inneholder mye utfyllende informasjon som skal publiseres i tilkytning til navnelistene.
Materialet kompletteres med stoff fra min farmors familie. Opplysningene der går ikke så langt tilbake, men de viser at det er samisk blod i familien, trolig er det snakk om lulesamer. Når det på min mors side etter sigende er sørsamer, blir dette ekstra spennende. Anekdoter forteller også at det er forbindelse med Quirini (Se f.eks. http://vaeroey.hagerup.com/Quirini.htm).
Materialet kompletteres med stoff fra min farmors familie. Opplysningene der går ikke så langt tilbake, men de viser at det er samisk blod i familien, trolig er det snakk om lulesamer. Når det på min mors side etter sigende er sørsamer, blir dette ekstra spennende. Anekdoter forteller også at det er forbindelse med Quirini (Se f.eks. http://vaeroey.hagerup.com/Quirini.htm).
søndag 14. januar 2007
ganske så...
Når man skal moderere en beskrivelse som er uttrykt ved hjelp av et adjektiv i predikativ posisjon ("stor, pen, dyr"), kan en for eksempel si at "X er ganske pen/ganske stor/ganske dyr". Skal man uttrykke at objektet som omtales har egenskapen i stor grad, kan en si at "X er så pen/så stor/så dyr". (Det er her viktig å presisere at "så" ikke har trykk. Det heter altså "X er så STOR/så PEN/så dyr". Hvis en legger trykk på "så" sier en at objektet har egenskapen i en definert grad: "X er SÅ stor" etc).
En nye uttrykksmåten er blitt ganske vanlig de siste årene. Den benytter "ganske+så" for å modifisere". Dette gir formen "ganske så stor, ganske så pen, ganske så dyr" (søk på konstruksjonen "ganske så" på Google gav 439000 treff!). I denne konstruksjonen modifiseres altså "så stor/pen/dyr" av "ganske". Mens en utgangspunktet kunne utrykke størrelse i stigende grad som "ganske stor - stor - så stor" har en nå fått en fjerde kategori, men hvor plasserer "ganske så ADJ" seg i det nevnte hierarkiet: Er det
1. "ganske stor - stor - så stor - ganske så stor"
2. "ganske stor - ganske så stor - stor - så stor".
3. "ganske stor - stor - ganske så stor - så stor
eller kan det være slik at "ganske så" ikke skaper noen ny kategori?
Jeg er usikker, men for meg høres graderingen i 3 rimelig ut.
Alle de modifiserte ordene er adjektiv. "Ganske" kan også modifisere adverb; "Bilen kjørte ganske så fort", "De spilte ganske så høyt".
En ny variant av dette hørte jeg på radio i går: "Det går ganske så an", sa en yngre mann. Hva betyr det, egentlig?
En nye uttrykksmåten er blitt ganske vanlig de siste årene. Den benytter "ganske+så" for å modifisere". Dette gir formen "ganske så stor, ganske så pen, ganske så dyr" (søk på konstruksjonen "ganske så" på Google gav 439000 treff!). I denne konstruksjonen modifiseres altså "så stor/pen/dyr" av "ganske". Mens en utgangspunktet kunne utrykke størrelse i stigende grad som "ganske stor - stor - så stor" har en nå fått en fjerde kategori, men hvor plasserer "ganske så ADJ" seg i det nevnte hierarkiet: Er det
1. "ganske stor - stor - så stor - ganske så stor"
2. "ganske stor - ganske så stor - stor - så stor".
3. "ganske stor - stor - ganske så stor - så stor
eller kan det være slik at "ganske så" ikke skaper noen ny kategori?
Jeg er usikker, men for meg høres graderingen i 3 rimelig ut.
Alle de modifiserte ordene er adjektiv. "Ganske" kan også modifisere adverb; "Bilen kjørte ganske så fort", "De spilte ganske så høyt".
En ny variant av dette hørte jeg på radio i går: "Det går ganske så an", sa en yngre mann. Hva betyr det, egentlig?
lørdag 13. januar 2007
Barneoppdragelse
"Kos og kaos" hadde premiere på NRK tidligere i uka, og Klaus Sonstad, programlederen, var en naturlig gjest på Skavlan i går kveld. Skavlans første spørsmål var fritt sitert: "Hvordan må man te seg for å få barn til å gjøre det man vil?" Sonstad svarte uten å reflektere over sprørsmålet. Det er interessant å observere at et så antikvert syn på barn og barneoppdragelse presenteres. Barnet stilles altså opp som et objekt som skal formes. Her var det ingenting om selvstendighet, nysgjerrighet, fantasi, empati, toleranse og andre mål som preger moderne barneoppdragelse. Har en lyktes med barneoppdragelsen dersom en har klart å "lage" en konform robot?
fredag 12. januar 2007
Ruger
Jeg tok bussen idag, Det skjer ikke for ofte. Vanligvis transporteres legemet pr. sykkel eller bil. Uansett, jeg husket iallfall en av de grunnleggende norske bussreglene. Fyll opp hvert av dobbeltsetene med én person først. Passasjerene skal skal fylle opp setene nærmest vinduet først. Deretter kan man begynne å sette seg på sete nr 2, det mot midtgagen.. Unntak gjelder kun for bekjente som tar bussen sammen eller som treffes på bussen. De kan sette seg på et ledig dobbeltsete.
Normalt er det altså ikke comme il faut å sette seg sammen en enslig ukjent person dersom det finnes andre ledige seter. Å gå inn på en buss der det kun sitter én passasjer og så sette seg sammen med vedkommende er direkte upassende i Norge.
Hva skjer når folk begynner å gå av bussen? Selvsagt blir det ledige seter rundt omkring. Hva skal man da gjøre hvis man sitter sammen med en ukjent person og ingen samtale har kommet i gang? Rundt omkring er det ledige seter mot midtgangen, kanskje til og med ledige dobbeltseter. Jeg blir sittende - selv om det er bare to av oss igjen i bussen (OK, hvis jeg leser ei avis, eller jeg begynner å rote i veska, kan det hende jeg flytter meg.) Jeg har heller ikke noe ønske om at den som sitter ved siden av meg skal flytte, selv om jeg sitter i det innerste setet. Jeg ville kanskje stusse hvis det skjedde. Lukter jeg dårlig, eller er det noe annet galt med meg? Liker ikke den pene, unge jenta å sitte sammen med en gubbe på nærmere 60 år?
Gjensittere, folk som ikke flytter seg når de blir ledige seter, har fått en spesiell betegnelse. De kalles for "rugere". Etter det jeg har skjønt, oppleves rugerne som ubehagelige av enkelte passasjerer. Disse passasjerne mener altså at når det blir ledige seter i bussen må man begynne å omplassere andre reisende, i det minste den som sitter ved siden av en selv. Er det noe spesielt man kan gjøre med dette? Merke av spesielle rugerseter slik at de som sitter mot vinduet vet at sidepassasjeren ikke kommer til å flytte seg før vedkommende skal av. Kanskje noen kan lage gå en button med teksten "Jeg aksepterer rugere"?
Normalt er det altså ikke comme il faut å sette seg sammen en enslig ukjent person dersom det finnes andre ledige seter. Å gå inn på en buss der det kun sitter én passasjer og så sette seg sammen med vedkommende er direkte upassende i Norge.
Hva skjer når folk begynner å gå av bussen? Selvsagt blir det ledige seter rundt omkring. Hva skal man da gjøre hvis man sitter sammen med en ukjent person og ingen samtale har kommet i gang? Rundt omkring er det ledige seter mot midtgangen, kanskje til og med ledige dobbeltseter. Jeg blir sittende - selv om det er bare to av oss igjen i bussen (OK, hvis jeg leser ei avis, eller jeg begynner å rote i veska, kan det hende jeg flytter meg.) Jeg har heller ikke noe ønske om at den som sitter ved siden av meg skal flytte, selv om jeg sitter i det innerste setet. Jeg ville kanskje stusse hvis det skjedde. Lukter jeg dårlig, eller er det noe annet galt med meg? Liker ikke den pene, unge jenta å sitte sammen med en gubbe på nærmere 60 år?
Gjensittere, folk som ikke flytter seg når de blir ledige seter, har fått en spesiell betegnelse. De kalles for "rugere". Etter det jeg har skjønt, oppleves rugerne som ubehagelige av enkelte passasjerer. Disse passasjerne mener altså at når det blir ledige seter i bussen må man begynne å omplassere andre reisende, i det minste den som sitter ved siden av en selv. Er det noe spesielt man kan gjøre med dette? Merke av spesielle rugerseter slik at de som sitter mot vinduet vet at sidepassasjeren ikke kommer til å flytte seg før vedkommende skal av. Kanskje noen kan lage gå en button med teksten "Jeg aksepterer rugere"?
torsdag 11. januar 2007
Ytringsfrihet og fundamentalisme
Kan man være kristen uten å være fundamentalist? I et fundamentalistisk perspektiv er det visse grunnleggende sannheter en ikke kan utfordre. Det første bud uttrykker at det bare en gud. Blasfemiske uttrykk rammer dermed pr. definisjon kun denne guden siden ingen andre finnes. Hvilke situasjon kommer man i som kristen hvis man viser forståelse for andre religioner og deres gud(er). Ytringsfriheten tillater offentlig høyttenkning om slike problemstillinger. Blasfemiparagrafen beskytter religioner mot forhånelse (av gresk blasphemein "å snakke stygt om"). At denne paragrafen er sovende er en indikasjon på at ytringsfriheten står sterkt. Hvordan kan en slik paragraf "sove" hvis gud er i live og "våken"?
onsdag 10. januar 2007
Dagens bok - Hva er innvandring?
Universitetsforlagets "Hva er ..."-serie gir innblikk i ulike fagområder. I fjor kom "Hva er innvandring?" av Grethe Brochmann. Temaet "innvandring" engasjerer de fleste. Dette er et område hvor svært mange nordmenn har klare oppfatninger. Det er ikke for ingenting at det har vært dominerende i norsk samfunnsdebatt i flere tiår.
Boka er ikke en oppsummering av det som har skjedd. Innvandringsproblematikken settes inn i en samfunnsfaglig sammenheng med referanser til historiske epoker, politiske vedtak, økonomisk utvikling og individuelle skjebner. Innvandringen ses i forhold til velferdsstaten (kan man nyte godt av den når man ikke har ytt noe for å bygge den?), nasjonsbygging, flerkulturalitet, internasjonalisering, arbeidsmarkedet. Brochmann skriver godt og utnytter i mange tilfeller begrepsmessige motsetningspar for å understreke sine poeng. F.eks. er norsk politikk etter innvandringsstoppen beskrevet som "myk inni, hard utenpå". Når nordmenn er blitt kjent med naboen fra Somalia, kan holdningene endre seg noe, man er fremdeles "mot innvandring, men for innvandrerne".
Noen av de korte personlige beretningene er sterke. En brasiliansk flyktning forteller fra Sverige: "Jag förvandlades från att vara vit medelklassindivid med intellektuella ambitioner till att tillhöra det lägsta skiktet i samhället, de kroppsarbetandes, och samtidsig bli svartskalle. Från att ha varit huvud blev jag kropp, både i samhällets arbetsdelning och i den svenska mytologin. Det var en djup chock i allas liv."
Innledningsvis peker Brochmann på norsk utvandringshistorie (nest etter Irland var Norge det europeiske land som hadde flest innvandrere til USA på 1800-tallet) og holder fram den statusen utvandrerne hadde (i enhver innvandrer finner man en utvandrer), og den glans det står av migansjonsbølgen til USA for over 100 år siden. Situasjonen er en helt annen for innvandreren som kommer til Norge i dag.
Uansett hva man mener om innvandringspolitikk, kan denne boka bidra til å heve kvaliteten på debatten i sofakroken, på arbeidsplassen eller i offentlige fora.
Boka er ikke en oppsummering av det som har skjedd. Innvandringsproblematikken settes inn i en samfunnsfaglig sammenheng med referanser til historiske epoker, politiske vedtak, økonomisk utvikling og individuelle skjebner. Innvandringen ses i forhold til velferdsstaten (kan man nyte godt av den når man ikke har ytt noe for å bygge den?), nasjonsbygging, flerkulturalitet, internasjonalisering, arbeidsmarkedet. Brochmann skriver godt og utnytter i mange tilfeller begrepsmessige motsetningspar for å understreke sine poeng. F.eks. er norsk politikk etter innvandringsstoppen beskrevet som "myk inni, hard utenpå". Når nordmenn er blitt kjent med naboen fra Somalia, kan holdningene endre seg noe, man er fremdeles "mot innvandring, men for innvandrerne".
Noen av de korte personlige beretningene er sterke. En brasiliansk flyktning forteller fra Sverige: "Jag förvandlades från att vara vit medelklassindivid med intellektuella ambitioner till att tillhöra det lägsta skiktet i samhället, de kroppsarbetandes, och samtidsig bli svartskalle. Från att ha varit huvud blev jag kropp, både i samhällets arbetsdelning och i den svenska mytologin. Det var en djup chock i allas liv."
Innledningsvis peker Brochmann på norsk utvandringshistorie (nest etter Irland var Norge det europeiske land som hadde flest innvandrere til USA på 1800-tallet) og holder fram den statusen utvandrerne hadde (i enhver innvandrer finner man en utvandrer), og den glans det står av migansjonsbølgen til USA for over 100 år siden. Situasjonen er en helt annen for innvandreren som kommer til Norge i dag.
Uansett hva man mener om innvandringspolitikk, kan denne boka bidra til å heve kvaliteten på debatten i sofakroken, på arbeidsplassen eller i offentlige fora.
tirsdag 9. januar 2007
1. person entall
Den kanskje vanligste språklige betegnelsen en bruker når en skal vise til seg selv er "jeg" som i "Jeg kommer snart" (Jeg finnes riktignok i en rekke dialektale former i norsk, blant disse er "jæi, je, eg, ær, æ, e, i"). I tillegg har en selvsagt objektsformen "meg" (mæi, meg, me, mæ")
En kan imidlertid vise til seg selv på andre måter. Mange bruker "du" som i "Du blir jo lei etter hvert". En tredje måte er å bruke "man" eller "en": "Man blir jo lei etter hvert."
Kongen har en egen form, det "kongelig vi": "Vi, Harald, utnevner NN til ambassadør i Langtvekkistan."
I tillegg til pronomen kan en bruke slektkapsbetegnelser, men bare i samtale med små barn:
- "Kom til pappa/far/bestefar/farfar/morfar/oldefar/onkel/bror(?)/".
- "Kom til mamma/mor/bestemor/farmor/mormor/oldemor/tante/søster(?)".
Ikke alle selskapsbetegnelser kan brukes som betegnelse på seg selv. "Kom til søskenbarn, fetter, kusine" er umulig å bruke slik det er gjort ovenfor.
Når man man slutte å benevne seg slik? Vanskelig å si, men dette brukes nok i liten grad etter at barna er begynt på skolen. Dersom en person ber sin 30-årige sønn om å "hjelpe pappa med PC'en", er det vel lite sannsynlig at han vil komme til den som har produsert ytringen, nemlig faren. Sannsynligvis vil 30-åringen heller tenke på farfaren, som vil være en mye tydeligere referent for "pappa" i en slik sammenheng.
En kan imidlertid vise til seg selv på andre måter. Mange bruker "du" som i "Du blir jo lei etter hvert". En tredje måte er å bruke "man" eller "en": "Man blir jo lei etter hvert."
Kongen har en egen form, det "kongelig vi": "Vi, Harald, utnevner NN til ambassadør i Langtvekkistan."
I tillegg til pronomen kan en bruke slektkapsbetegnelser, men bare i samtale med små barn:
- "Kom til pappa/far/bestefar/farfar/morfar/oldefar/onkel/bror(?)/".
- "Kom til mamma/mor/bestemor/farmor/mormor/oldemor/tante/søster(?)".
Ikke alle selskapsbetegnelser kan brukes som betegnelse på seg selv. "Kom til søskenbarn, fetter, kusine" er umulig å bruke slik det er gjort ovenfor.
Når man man slutte å benevne seg slik? Vanskelig å si, men dette brukes nok i liten grad etter at barna er begynt på skolen. Dersom en person ber sin 30-årige sønn om å "hjelpe pappa med PC'en", er det vel lite sannsynlig at han vil komme til den som har produsert ytringen, nemlig faren. Sannsynligvis vil 30-åringen heller tenke på farfaren, som vil være en mye tydeligere referent for "pappa" i en slik sammenheng.
mandag 8. januar 2007
Skriftlige virkemidler
Jeg har nettopp gjenlest "Lady Chatterleys elsker", D.H. Lawrences skandaleroman fra 1928. Den første norske utgaven kom i 1954, og historien om Constance Reids forhold til skogvokteren Oliver Mellors skapte mye røre med sine (etter den tidens mål) eksplisitte skildringer av seksualitet.
Jeg skal det ligge, og heller se på noen av virkemidlene som brukes for å tegne portretter av hovedpersonene. Fortellerstemmen er skrevet ut på et bokmål som må beskrives som moderat. En del a-endelser finnes, f.eks brukes ordformen "hytta". Når det gjelder dialogene er forholdet et annet. Connies replikker er gjengitt i et feilfritt bokmål, mens skogvokterens ytringer ikke følger normal ortografi. Se på følgende utdrag som er hentet fra slutten av 12. kapittel. Legg spesielt merke til hvordan de to personenes forskjellige bakgrunn uttrykkes gjennom den skriftlige framstillingen.
Hun lå der fremdeles da han kom inn igjen, - lå og glødet som en sigøynerinne. Han satte seg på krakken ved siden av henne.
"Du skulle komme bortom den andre hytta en kveld før du drar. Vi'ru det?" spurte han, og hevet øyenbrynene sine mens han sa det, og hendene hans dinglet mellom knærne.
"Vi'ru det?" gjentok hun ertende.
Han smilte.
"Ja, vi'ru det?" spurte han en gang til.
"Jå-å!" sa hun og hermet dialekten.
"Jo-ho," sa han.
"Jo-ho," gjentok hun.
"Og så må du sove med meg," sa han. "Det må til, det. Når kommer'u da?"
"Når skulle jeg komme da?" spurte hun.
"Næ-hei, det kan ikke jæ si. Når kommer'u da?"
"Kan hende te' sønda'n," sa hun.
"Kanskje te' sønda'n! Ja, gjør det!"
Han lo en snar latter mot henne.
"Næhei, du kan'ke få're te', du," protesterte han.
"Hvorfor kan'ke jeg få're te'?" spurte hun.
Han lo. Hennes forsøk på å snakke dialekten var av en eller annen grunn så lattervekkende.
"Kom nå, nå er du nødt til å gå!" sa han.
"Er jæ de'a?" sa hun.
"Æ jæ de'a?" rettet han på henne.
"Hvorfor skal jeg si æ når når du sa er," protesterte hun. "Du holder deg ikke til spillereglene, du, jo."
"Gjør jæ ikke det!" sa han og bøyde seg fram og strøk henne ømt over ansiktet.
For å få dette til er oversetteren (i dette tilfellet) nødt til å stole på at leseren kjenner de virkemidlene som brukes og vil forstå dem slik de er intendert. Et relativt trivielt aspekt ved dette er bruken av forskjellige skrivemåter. For Connie, dvs. lady Chatterley, brukes ordformen "jeg", for skogvokteren brukes "jæ". Legg også merke til bruken av apostrof for å markere lyder som ikke uttales. Når "d" sløyfes i "kommer du" blir resultatet "kommer'u". På samme måte blir "til" til "te' ", "kan ikke" til "kan'ke" og "da" til " 'a".
Mer interessant er ordformen "er". "Hvorfor skal jeg si æ når når du sa er," sier Connie mot slutten av utdraget. Dette ordet uttales /æ:r/, altså med en æ-lyd. (I normal dagligtale er det ikke uvanlig at final /r/ faller bort slik at "er jeg" uttales /æ jei/ slik skogvokteren gjør). En må ta for gitt at både lady Chatterley og skogvokter Mellor uttaler "er" med /æ/. Til tross for dette skrives bare Mellors replikker ut med "æ", for lady Chatterley brukes "e". Her er det altså kun visuelle virkemidler som bidrar til å uttrykke klasseforhold. Begge sier /æ/. Det normerte skriftbildet krever "e". Overklassen representeres gjennom å bruke normert skrivemåte, noe som skal reflektere normert tale. Skogvokterens gjengis med lydrett skrivemåte, noe som skal reflektere dialekt og tilhørighet til et lavere sosialt lag.
Som en ser er grafiske uttrykk et potent virkemiddel!
(Det er interessant å merke seg at oversetteren ikke utnytter alle muligheter. Innledningsvis sier Mellor: "Ja, vi'ru det?". Vi ser av forme "det" at bokstaver som ikke er assosisert med noen uttalt lyd, skrives fullt ut, ellers ville det ha stått "de't" og " "Ja, vi'ru de'?".)
Nedenfor ligger den engelske originalen hentet fra http://www.bibliomania.com/0/0/32/68/frameset.html
Her ser en samme fenomen brukt i et engelsk språkmateriale.
When he came back she was still lying there, glowing like a gipsy. He sat on the stool by her.
"Sholl ter?" she echoed, teasing.
He smiled. "Ay, sholl ter?" he repeated.
"Ay!" she said, imitating the dialect sound.
"Yi!" he said.
"Yi!" she repeated.
"An' slaip wi' me," he said. "It needs that. When sholt come?"
"When sholl I?" she said.
"Nay," he said, "tha canna do't. When sholt come then?"
"'Appen Sunday," she said.
"'Appen a' Sunday! Ay!"
He laughed at her quickly.
"Nay, tha canna," he protested.
"Why canna I?" she said.
He laughed. Her attempts at the dialect were so ludicrous, somehow.
"Coom then, tha mun goo!" he said.
"Mun I?" she said.
"Maun Ah!" he corrected.
"Why should I say maun when you said mun?" she protested. "You're not playing fair."
"Arena Ah!" he said, leaning forward and softly stroking her face.
Jeg skal det ligge, og heller se på noen av virkemidlene som brukes for å tegne portretter av hovedpersonene. Fortellerstemmen er skrevet ut på et bokmål som må beskrives som moderat. En del a-endelser finnes, f.eks brukes ordformen "hytta". Når det gjelder dialogene er forholdet et annet. Connies replikker er gjengitt i et feilfritt bokmål, mens skogvokterens ytringer ikke følger normal ortografi. Se på følgende utdrag som er hentet fra slutten av 12. kapittel. Legg spesielt merke til hvordan de to personenes forskjellige bakgrunn uttrykkes gjennom den skriftlige framstillingen.
Hun lå der fremdeles da han kom inn igjen, - lå og glødet som en sigøynerinne. Han satte seg på krakken ved siden av henne.
"Du skulle komme bortom den andre hytta en kveld før du drar. Vi'ru det?" spurte han, og hevet øyenbrynene sine mens han sa det, og hendene hans dinglet mellom knærne.
"Vi'ru det?" gjentok hun ertende.
Han smilte.
"Ja, vi'ru det?" spurte han en gang til.
"Jå-å!" sa hun og hermet dialekten.
"Jo-ho," sa han.
"Jo-ho," gjentok hun.
"Og så må du sove med meg," sa han. "Det må til, det. Når kommer'u da?"
"Når skulle jeg komme da?" spurte hun.
"Næ-hei, det kan ikke jæ si. Når kommer'u da?"
"Kan hende te' sønda'n," sa hun.
"Kanskje te' sønda'n! Ja, gjør det!"
Han lo en snar latter mot henne.
"Næhei, du kan'ke få're te', du," protesterte han.
"Hvorfor kan'ke jeg få're te'?" spurte hun.
Han lo. Hennes forsøk på å snakke dialekten var av en eller annen grunn så lattervekkende.
"Kom nå, nå er du nødt til å gå!" sa han.
"Er jæ de'a?" sa hun.
"Æ jæ de'a?" rettet han på henne.
"Hvorfor skal jeg si æ når når du sa er," protesterte hun. "Du holder deg ikke til spillereglene, du, jo."
"Gjør jæ ikke det!" sa han og bøyde seg fram og strøk henne ømt over ansiktet.
For å få dette til er oversetteren (i dette tilfellet) nødt til å stole på at leseren kjenner de virkemidlene som brukes og vil forstå dem slik de er intendert. Et relativt trivielt aspekt ved dette er bruken av forskjellige skrivemåter. For Connie, dvs. lady Chatterley, brukes ordformen "jeg", for skogvokteren brukes "jæ". Legg også merke til bruken av apostrof for å markere lyder som ikke uttales. Når "d" sløyfes i "kommer du" blir resultatet "kommer'u". På samme måte blir "til" til "te' ", "kan ikke" til "kan'ke" og "da" til " 'a".
Mer interessant er ordformen "er". "Hvorfor skal jeg si æ når når du sa er," sier Connie mot slutten av utdraget. Dette ordet uttales /æ:r/, altså med en æ-lyd. (I normal dagligtale er det ikke uvanlig at final /r/ faller bort slik at "er jeg" uttales /æ jei/ slik skogvokteren gjør). En må ta for gitt at både lady Chatterley og skogvokter Mellor uttaler "er" med /æ/. Til tross for dette skrives bare Mellors replikker ut med "æ", for lady Chatterley brukes "e". Her er det altså kun visuelle virkemidler som bidrar til å uttrykke klasseforhold. Begge sier /æ/. Det normerte skriftbildet krever "e". Overklassen representeres gjennom å bruke normert skrivemåte, noe som skal reflektere normert tale. Skogvokterens gjengis med lydrett skrivemåte, noe som skal reflektere dialekt og tilhørighet til et lavere sosialt lag.
Som en ser er grafiske uttrykk et potent virkemiddel!
(Det er interessant å merke seg at oversetteren ikke utnytter alle muligheter. Innledningsvis sier Mellor: "Ja, vi'ru det?". Vi ser av forme "det" at bokstaver som ikke er assosisert med noen uttalt lyd, skrives fullt ut, ellers ville det ha stått "de't" og " "Ja, vi'ru de'?".)
Nedenfor ligger den engelske originalen hentet fra http://www.bibliomania.com/0/0/32/68/frameset.html
Her ser en samme fenomen brukt i et engelsk språkmateriale.
When he came back she was still lying there, glowing like a gipsy. He sat on the stool by her.
"Sholl ter?" she echoed, teasing.
He smiled. "Ay, sholl ter?" he repeated.
"Ay!" she said, imitating the dialect sound.
"Yi!" he said.
"Yi!" she repeated.
"An' slaip wi' me," he said. "It needs that. When sholt come?"
"When sholl I?" she said.
"Nay," he said, "tha canna do't. When sholt come then?"
"'Appen Sunday," she said.
"'Appen a' Sunday! Ay!"
He laughed at her quickly.
"Nay, tha canna," he protested.
"Why canna I?" she said.
He laughed. Her attempts at the dialect were so ludicrous, somehow.
"Coom then, tha mun goo!" he said.
"Mun I?" she said.
"Maun Ah!" he corrected.
"Why should I say maun when you said mun?" she protested. "You're not playing fair."
"Arena Ah!" he said, leaning forward and softly stroking her face.
søndag 7. januar 2007
Muligheter for norsk språk
Det er allment akseptert at betegnelser som "rike" og "fattige" språk er unyttige. Noen forsøker å argumentere med at antall ord i en ordbok vil være en god indikasjon på hvor mange ord et språk inneholder. Det er ikke en holdbar påstand. Hvis en skal telle ord må en først gjøre rede for hva en mener med et ord. Er "bil" og "bilen" et eller to ord? Hvis man mener det er to, får en to til ved å inkludere "biler" og "bilene" og fire til med "bils, bilens, bilers, bilenes". Vanligvis vil en ikke inkludere bøyningsformer. Hva så med likelydende ord? "Høy" (tørt gras) og "høy" (motsatt av kort) er to ord. Betydningsinnhold er altså et kriterium. Hva med ord som skrives likt "kost" (børste) og "kost" (mat) må være to ord, både ulik uttale og forskjellig meningsinnhold. Hva med sammensetninger. "Rød" er et ord, "vin" et annet, hva med "rødvin", "rødvinsglass", "rødvinsglassamler"? I norsk er det i prinisppet ingen grenser for hvor mange ord som kan kombineres. Og hva med synonymer som "frem" og "fram", kasusformer som "hun" - "henne", "han" - "ham"?, avledninger som "venn", "vennlig", "vennlighet" osv osv. Her har norsk et uendelig stort potensiale. Jeg viser interesserte til Anne Goldens bok "Ordforråd, ordbruk og ordlæring" (Gyldendal 2003).
Hva så med stavelser? På et gitt tidspunkt vil det sannsynligvis være et gitt antall stavelser i ord ettersom reglene for hvordan stavelser dannes er ganske restriktive. En norsk stavelse kan starte med te konsonanter som i "straks" og slutte med fire som i "falskt" (noen mener fem som i "skjelmskt"). Dette kan en formalisere som KKKVKKKK (K og V står for K(onsonant) og V(okal). Innenfor disse rammene er alle kombinasjoner mulige med den restriksjon at det må være en V med: V, KV, VK, KVK, KKVK, KVKK etc etc. Deretter kan en se hvile lyder som kan stå i de ulike posisjonene. Hvis et norsk ord starter med K, kan nesten alle lyder stå fremst (ng-lyden (som i "lang" kan ikke komme først i tillegg til noen andre).Hvis et norsk ord starter med KKK må første K være /s/. Vokalen i midten kan være kort ("sinn") eller lang ("sin"), eller en kan finne en diftong der ("sein").
I norsk er det ennå ikke laget en komplett oversikt over hva som er mulig. Det er gjort noen anslag over antallet, og man mener at det er 50000 mulige stavelser. Hvor mange av disse er i bruk? Det vet man heller ikke. De er anslått at antallet er rundt 5000. Hvis det er slik, er det med andre ord bare 10% av det totale antallet som er i bruk. Blant de ubrukte er "skril", "sprenk", "kråsp" og mange andre. Jeg håper å kunne komme med lista over de mulige om ikke lenge.
Hva så med stavelser? På et gitt tidspunkt vil det sannsynligvis være et gitt antall stavelser i ord ettersom reglene for hvordan stavelser dannes er ganske restriktive. En norsk stavelse kan starte med te konsonanter som i "straks" og slutte med fire som i "falskt" (noen mener fem som i "skjelmskt"). Dette kan en formalisere som KKKVKKKK (K og V står for K(onsonant) og V(okal). Innenfor disse rammene er alle kombinasjoner mulige med den restriksjon at det må være en V med: V, KV, VK, KVK, KKVK, KVKK etc etc. Deretter kan en se hvile lyder som kan stå i de ulike posisjonene. Hvis et norsk ord starter med K, kan nesten alle lyder stå fremst (ng-lyden (som i "lang" kan ikke komme først i tillegg til noen andre).Hvis et norsk ord starter med KKK må første K være /s/. Vokalen i midten kan være kort ("sinn") eller lang ("sin"), eller en kan finne en diftong der ("sein").
I norsk er det ennå ikke laget en komplett oversikt over hva som er mulig. Det er gjort noen anslag over antallet, og man mener at det er 50000 mulige stavelser. Hvor mange av disse er i bruk? Det vet man heller ikke. De er anslått at antallet er rundt 5000. Hvis det er slik, er det med andre ord bare 10% av det totale antallet som er i bruk. Blant de ubrukte er "skril", "sprenk", "kråsp" og mange andre. Jeg håper å kunne komme med lista over de mulige om ikke lenge.
Deres eller deres?
Bokmålet har et trekk som det er alene om, og som kanskje kan benevnes som en anomali.
Mens en i norske dialekter skiller mellom eieform i 2. og 3. person flertall, bruker bokmålet samme form. I Sandnessjøen snakker en om "dåkkers bil" (2. person flertall) og "deres bil" (3. person flertall). I andre dialekter finner en former som "dåkkers - dæmmers" eller "dykkar - deira". Den siste ordparet er også det som brukes i nynorsk.
Bokmålsformene "deres" - "deres". kan lede til følgende tvetydighet: "Deres bil" kan være bilen til dem jeg snakker MED, men det kan også være bilen til dem jeg snakker OM. Heldigvis går det som regel bra, men å hevde at denne målformen er alle andre overlegen, gjelder iallfall ikke på dette området.
For å kompensere for dette er paret "deres - dems" utviklet. "Bilen deres" tilhører dem man snakker til mens "bilen dems" tilhører dem snakker om. Dette er et framskritt, men blir vel neppe tatt opp i bokmålet med det første.
Mens en i norske dialekter skiller mellom eieform i 2. og 3. person flertall, bruker bokmålet samme form. I Sandnessjøen snakker en om "dåkkers bil" (2. person flertall) og "deres bil" (3. person flertall). I andre dialekter finner en former som "dåkkers - dæmmers" eller "dykkar - deira". Den siste ordparet er også det som brukes i nynorsk.
Bokmålsformene "deres" - "deres". kan lede til følgende tvetydighet: "Deres bil" kan være bilen til dem jeg snakker MED, men det kan også være bilen til dem jeg snakker OM. Heldigvis går det som regel bra, men å hevde at denne målformen er alle andre overlegen, gjelder iallfall ikke på dette området.
For å kompensere for dette er paret "deres - dems" utviklet. "Bilen deres" tilhører dem man snakker til mens "bilen dems" tilhører dem snakker om. Dette er et framskritt, men blir vel neppe tatt opp i bokmålet med det første.
fredag 5. januar 2007
3. kvadratsetning
Ta et tall, f.eks. 5. Gang det med seg selv: 5x5 = 25. Tallet 4 er et "hakk" mindre en 5, tallet 6 er et "hakk" større. Multipliser disse med hverandre. Svaret er 24. 4x6 er altså én mindre enn 5x5.
Ta en annet tall: 10. Kvadratet av dette er 100. Tallene over og under er 11 og 9. Produktet av dem er 9x11 = 99, altså en mindre enn 10x10.
Ta et tredje tall: 1000. Kvadratet er, en million. Produktet av 1001x999 =, igjen en mindre.
Slik er det hele veien uansett hvilket en tall en velger. Produktet av tallene som ligger 1 over og 1 under tallet man kvadrerer er 1 mindre enn kvadratet. 3. kvadratsetning gjelder selvfølgelig alltid (a-1)(a+1) = (a2 -1) (Beklager plasseringen av 2-tallet).
Slik kan man imponere i selskapslivet. Alle vet at 80x80 = 6400. Men hva er 79x81? Jo, etter regelen over 6399! Og 91x89 er selvfølgelig 8099.
En kan også ta tall som ligger 2 over og under. 5x5= 25. 7x3=21. Her er altså produktet 4 mindre enn kvadratet. 78x82 blir dermed 6396. (a+2)(a-2) = a2-4.
Tall som ligger 3 fra gir en forskjell på 9 fra kvadratet 5x5=25. 2x8= 16. Differansen mellom 25 og 16 er 9. 93x87 blir dermed 8091. (a+3)(a-3) = a2-9.
Som en ser blir differansen mellom kvadratet (25) og produktet (24, 21, 16) lik kvadratet av avstanden fra det opprinnelige tallet 1x1=1, 2x2=4, 3x3=9 som gir 25-1=24, 25-4=21, 25-9=16.
Dermed vil rekken fortsette med 16 mindre enn kvadratet av det første tallet som vi kan kalle a (a x a - 4x4), deretter 25 (a x a - 5x5) og så videre. 99x81 må dermed bli 8019 (som er svaret på regnestykket).
Legg også merke til en annen sak. Forskjellene mellom de kvadrerte tallene vi trekker fra den kvadrerte a, ligger på en nydelig aritmetisk rekke av oddetall som øker med 2!
1..4..9..16..25....36...49..64....81..100
..3..5..7...9....11....13...15....17...19
Det er mye pent i matematikken!
Ta en annet tall: 10. Kvadratet av dette er 100. Tallene over og under er 11 og 9. Produktet av dem er 9x11 = 99, altså en mindre enn 10x10.
Ta et tredje tall: 1000. Kvadratet er, en million. Produktet av 1001x999 =, igjen en mindre.
Slik er det hele veien uansett hvilket en tall en velger. Produktet av tallene som ligger 1 over og 1 under tallet man kvadrerer er 1 mindre enn kvadratet. 3. kvadratsetning gjelder selvfølgelig alltid (a-1)(a+1) = (a2 -1) (Beklager plasseringen av 2-tallet).
Slik kan man imponere i selskapslivet. Alle vet at 80x80 = 6400. Men hva er 79x81? Jo, etter regelen over 6399! Og 91x89 er selvfølgelig 8099.
En kan også ta tall som ligger 2 over og under. 5x5= 25. 7x3=21. Her er altså produktet 4 mindre enn kvadratet. 78x82 blir dermed 6396. (a+2)(a-2) = a2-4.
Tall som ligger 3 fra gir en forskjell på 9 fra kvadratet 5x5=25. 2x8= 16. Differansen mellom 25 og 16 er 9. 93x87 blir dermed 8091. (a+3)(a-3) = a2-9.
Som en ser blir differansen mellom kvadratet (25) og produktet (24, 21, 16) lik kvadratet av avstanden fra det opprinnelige tallet 1x1=1, 2x2=4, 3x3=9 som gir 25-1=24, 25-4=21, 25-9=16.
Dermed vil rekken fortsette med 16 mindre enn kvadratet av det første tallet som vi kan kalle a (a x a - 4x4), deretter 25 (a x a - 5x5) og så videre. 99x81 må dermed bli 8019 (som er svaret på regnestykket).
Legg også merke til en annen sak. Forskjellene mellom de kvadrerte tallene vi trekker fra den kvadrerte a, ligger på en nydelig aritmetisk rekke av oddetall som øker med 2!
1..4..9..16..25....36...49..64....81..100
..3..5..7...9....11....13...15....17...19
Det er mye pent i matematikken!
torsdag 4. januar 2007
Dagens bok - Islam for begynnere
Man bør jo holde seg informert, særlig om et så aktuelt tema (og evig?) tema som islam. Koranen har ligget på nattbordet lenge, og den er mildt sagt tunglest. En årsak til det er en heller uvanlig disposisjon - de lengste suraene (kapitlene) kommer først, deretter blir de kortere og kortere. Unntaket er en kort muslimsk bønn som kommer først. Det er 114 suraer totalt, jeg har fremdeles mange igjen. Mye av det som står der minner om det vi terpet på i bibelhistorietimene på folkeskolen, men det er åpenbart at lesning av Koranen må knyttes til lesning av kommentar- og støttelitteratur.
Det finnes snarveier til kunnskap. En slik er Islam for begynnere av Ziauddin Sardar og Zafar Abbas Malik, utgitt av Bracan forlag i 1996. Dette er en "snill" illustrert innføring i islam. det er lite tekst på hver side som i tillegg er gitt et moderne design. Historiske forhold og bakgrunnen for dogmatismen vies en del plass.
Bakgrunnen for sunni- og shiaretningene tas opp, men langt fra fyldig nok, særlig sett i forhold til det konfliktfylte forhold mellom disse retningene. Religionskritiske drøftinger finnes naturlig nok ikke.
De mest interessante er kanskje noen setninger om islamsk økonomi som sies å være "en utviklet disiplin med egne kategorier, konsepter, analytiske redskaper og institusjoner. Ved å operere på basis av null rente, medeierskap og profittdeling legger den et islamsk perspektiv på sosial rettferd, arbeidsledighet, økonomisk utvikling, offentlig gjeld og spørsmål om global økonomisk struktur."
Mer står det ikke, så den som vil vite mer, får lete andre steder. Det skulle vært interessant å se vestlige økonomers kommentarer til dette. Virkemidler og mål ser ut til å være svært forskjellige fra de prinsipper som ligger til grunn for den herskende økonomiske modell i vår del av verden.
Det finnes snarveier til kunnskap. En slik er Islam for begynnere av Ziauddin Sardar og Zafar Abbas Malik, utgitt av Bracan forlag i 1996. Dette er en "snill" illustrert innføring i islam. det er lite tekst på hver side som i tillegg er gitt et moderne design. Historiske forhold og bakgrunnen for dogmatismen vies en del plass.
Bakgrunnen for sunni- og shiaretningene tas opp, men langt fra fyldig nok, særlig sett i forhold til det konfliktfylte forhold mellom disse retningene. Religionskritiske drøftinger finnes naturlig nok ikke.
De mest interessante er kanskje noen setninger om islamsk økonomi som sies å være "en utviklet disiplin med egne kategorier, konsepter, analytiske redskaper og institusjoner. Ved å operere på basis av null rente, medeierskap og profittdeling legger den et islamsk perspektiv på sosial rettferd, arbeidsledighet, økonomisk utvikling, offentlig gjeld og spørsmål om global økonomisk struktur."
Mer står det ikke, så den som vil vite mer, får lete andre steder. Det skulle vært interessant å se vestlige økonomers kommentarer til dette. Virkemidler og mål ser ut til å være svært forskjellige fra de prinsipper som ligger til grunn for den herskende økonomiske modell i vår del av verden.
onsdag 3. januar 2007
Les med barna!
Lesing for barn har mye positivt ved seg. Det er koselig å sitte sammen og følge med i ei pekebok eller å høre om troll og hekser. Vi vet også at lesing har andre positive effekter. En artikkel i Educational Psychology 4/2005 - "Environmental and Genetic Influences on Preeding Skills in Australia, Scandinavia, and the United States" er en tvillingstudie som rapporterer om lesemiljøet rundt 4-5 år gamle barn. Konklusjonen er kanskje ikke overraskende: "Miljøet har en klar innvirkning på barnas forutsetninger når de skal gå inn i lesningens verden, og denne forberedelsen kan spille en viktig rolle for enkelte av barna som skal inn i det mangfoldige,kompetitive og komparative miljøet en finner i klasser hvor elevene skal lære å lese. De som ikke lykkes til å begynne med på grunn av dårlige forberedelser kan komme til å trekke seg tilbake fra leseaktiviteter og derfor komme ytterligere etter sine jevnaldrende, særlig hvis de også har genetiske begrensninger på evnen til å lære å lese". (Ordet "genetisk" høres kanskje dramatisk ut, her kan det kanskje leses som "lærevansker"?) Siden genetisk manipulasjon ikke lar seg gjennomføre, "må utfordringen møtes ved å forbedre tidlig leseforberedelse såvel som den kulturelle støtten barnet får i og utenfor hjemmet."
Et interessant funn er at skandinaviske barn, dvs. norske og svenske, har lavere bokstavkjennskap enn australske og amerikanske barn. Dette blir tilskrevet en etablert skandinavisk tradisjon der barn ikke skal lære å lese før de begynner på skolen, verken hjemme eller i barnehagen. Tidligere forskning peker på en rekke forhold som korrelerer positivt med gode leseevner senere:
- bokstavkjennskap (bokstavers navn, bokstavenes tilknyttede lyder, skrivekonvensjoner
- fonologisk bevissthet (evne til å isolere og manipulere ord innenfor sammensatte ord, stavelser, rim og fonemer)
- fonembevissthet (evne til å isolere og manipulere enkeltlyder er den beste prediksjon for leseferdighet i lavere klasser. Førskolebarn har normalt problemer med å manipulere enkeltlyder, men de kan trenes mot oppmerksomhet mot hvilke lyder ord begynner på eller slutter på, og dette vil de tjene på under senere utvikling av leseferdigheter.
- rask benevnelse (benevne rekker av farger og objekter (vist på bilder)
- generelle språkferdigheter (vokabular, benevnelse, definisjone, morfologiske og grammatiske ferdigheter, verbalt minne (nonord, setningsminne, huske historier)
Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men viktig!
Undesøkelsern "Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 9. klassetrinn"
http://www.odin.no/kd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/014005-990502/dok-bn.html
sier følgende: "I vestlige samfunn er det vanlig å regne med at 15-20% har problemer med å leve opp til de skriftspråklige kravene i skole og samfunn."
Konklusjonen inneholder imidlertid noe positivt:
"En av de viktige konklusjonene i 2. klasse var at de svake leserne fortsatt var "tilgjengelige" for leseopplæring, dvs. at svært mange fortsatt var interessert i lesing, likte lesing og leste bøker, tegneserier og ukeblader. Også i forhold til trivsel på skolen var de to gruppene ganske like, og 4 av 5 blant de svakeste leserne oppga at de likte svært godt/godt å gå på skolen. Det var heller ikke nevneverdige forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt hvor godt de likte å se på TV/video eller holde på med dataspill.
I 9. klasse er billedet blitt et annet. De svakeste leserne har et mindre positivt forhold til lesing, og spesielt leser denne gruppen lite bøker. Vi finner også signifikante forskjeller mellom de svakeste leserne og de beste leserne når det gjelder lesing av tegneserier, ukeblader og aviser, men her er forskjellene mellom gruppene mindre."
Altså: Les med barna langt inn i skolealder!
Et interessant funn er at skandinaviske barn, dvs. norske og svenske, har lavere bokstavkjennskap enn australske og amerikanske barn. Dette blir tilskrevet en etablert skandinavisk tradisjon der barn ikke skal lære å lese før de begynner på skolen, verken hjemme eller i barnehagen. Tidligere forskning peker på en rekke forhold som korrelerer positivt med gode leseevner senere:
- bokstavkjennskap (bokstavers navn, bokstavenes tilknyttede lyder, skrivekonvensjoner
- fonologisk bevissthet (evne til å isolere og manipulere ord innenfor sammensatte ord, stavelser, rim og fonemer)
- fonembevissthet (evne til å isolere og manipulere enkeltlyder er den beste prediksjon for leseferdighet i lavere klasser. Førskolebarn har normalt problemer med å manipulere enkeltlyder, men de kan trenes mot oppmerksomhet mot hvilke lyder ord begynner på eller slutter på, og dette vil de tjene på under senere utvikling av leseferdigheter.
- rask benevnelse (benevne rekker av farger og objekter (vist på bilder)
- generelle språkferdigheter (vokabular, benevnelse, definisjone, morfologiske og grammatiske ferdigheter, verbalt minne (nonord, setningsminne, huske historier)
Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men viktig!
Undesøkelsern "Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 9. klassetrinn"
http://www.odin.no/kd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/014005-990502/dok-bn.html
sier følgende: "I vestlige samfunn er det vanlig å regne med at 15-20% har problemer med å leve opp til de skriftspråklige kravene i skole og samfunn."
Konklusjonen inneholder imidlertid noe positivt:
"En av de viktige konklusjonene i 2. klasse var at de svake leserne fortsatt var "tilgjengelige" for leseopplæring, dvs. at svært mange fortsatt var interessert i lesing, likte lesing og leste bøker, tegneserier og ukeblader. Også i forhold til trivsel på skolen var de to gruppene ganske like, og 4 av 5 blant de svakeste leserne oppga at de likte svært godt/godt å gå på skolen. Det var heller ikke nevneverdige forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt hvor godt de likte å se på TV/video eller holde på med dataspill.
I 9. klasse er billedet blitt et annet. De svakeste leserne har et mindre positivt forhold til lesing, og spesielt leser denne gruppen lite bøker. Vi finner også signifikante forskjeller mellom de svakeste leserne og de beste leserne når det gjelder lesing av tegneserier, ukeblader og aviser, men her er forskjellene mellom gruppene mindre."
Altså: Les med barna langt inn i skolealder!
tirsdag 2. januar 2007
Tungespissblotting
I kveld var det et nytt ansikt i EXTRA-trekningen på NRK, og en ny tungespissblotter viste seg fram. Mange unge, og helst damer, ser ut til å uttale norsk lydene /t, d, n, l/ med tungespissen ut mellom tennene. Etter mine observasjoner er dette langt sjeldnere blant menn (men se nøye på kulturministeren). Gjør du dette? Prøv å si ord som "vennlig, yndling" og se nøye etter i speilet. Er du også en tungespissblotter?
Hvis det er riktig at dette er et fenomen som opptrer hyppigere enn før, og at det er spesielt knyttet unge kvinner, er det naturlig å spørre etter en forklaring. Jeg har en - og kommer tilbake med den ved en senere anledning.
Hvis det er riktig at dette er et fenomen som opptrer hyppigere enn før, og at det er spesielt knyttet unge kvinner, er det naturlig å spørre etter en forklaring. Jeg har en - og kommer tilbake med den ved en senere anledning.
Kristen formålsparagraf
I Adresseavisen i dag har Gunnar Gjengset et innlegg om kristen formålsparagraf. Jeg støtter synspunktene.
Et interessant begrep som nevnes er "kristen formålsparagraf". Språklig sett avviker denne konstruksjonen fra det en vanligvis finner i norsk. Dersom et adjektiv står foran et sammensatt substantiv, beskriver adjektivet det siste leddet i sammensetningen, det såklate etterleddet.. Når det er snakk om "en ny bokhylle", er det "hylla" som er "ny", ikke "boka" som står der. Slik er det for "rød høstjakke, stort vinglass, dyre slalåmski". I noen tilfeller er adjektivet knyttet til forleddet. Når en snakker om "store skogeiere" er det skogene som er store, ikke eierne. "En økonomisk saksbehandler", behandler ikke økonomi, men "saker". Slik er det også med "kristen formålsparagraf". Selve paragrafen er ikke kristen, det er formålet det gjelder her. "En kristen formålsparagraf" er altså en paragraf som skal styre noe mot et kristent formål.
Språk til side. I barnehagelovens kapittel I. "Barnehagens formål og innhold" heter det i § 1. Formål: "Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier." Den paragrafen beskriver altså formålet med barnehagen, og det er at barna skal bli kristne.
Det hele har selvsagt sin rot i statskirkeordningen. Diskusjonen om hvordan forholdet mellom stat og kirke skal ordnes i framtida, pågår fremdeles. Det ser ikke ut til at det blir store endringer. Statskirkeordningen vil bli opprettholdt. Dersom en aksepterer at staten skal styre kirken, kan et av to forhold gjelde.
1) Gud overstyres av kirken. Staten stoler ikke på at avgjørelser som tas av kirkens representanter er i samsvar med Guds intensjoner. Gud kan umulig være så lite potent. Dermed faller dette synspunktet på sin egen urimelighet.
2) Gud eksisterer ikke. Statens overherredømme skal kun styre overtroens negative konsekvenser. Hvorfor sier man det ikke i klartekst?
Spørsmålene som følger er mange: Kan en stat være kristen? Hva er allmektighet? Hvorfor må Biblen tolkes?/Hvorfor er ikke Bibelen entydig?
Et interessant begrep som nevnes er "kristen formålsparagraf". Språklig sett avviker denne konstruksjonen fra det en vanligvis finner i norsk. Dersom et adjektiv står foran et sammensatt substantiv, beskriver adjektivet det siste leddet i sammensetningen, det såklate etterleddet.. Når det er snakk om "en ny bokhylle", er det "hylla" som er "ny", ikke "boka" som står der. Slik er det for "rød høstjakke, stort vinglass, dyre slalåmski". I noen tilfeller er adjektivet knyttet til forleddet. Når en snakker om "store skogeiere" er det skogene som er store, ikke eierne. "En økonomisk saksbehandler", behandler ikke økonomi, men "saker". Slik er det også med "kristen formålsparagraf". Selve paragrafen er ikke kristen, det er formålet det gjelder her. "En kristen formålsparagraf" er altså en paragraf som skal styre noe mot et kristent formål.
Språk til side. I barnehagelovens kapittel I. "Barnehagens formål og innhold" heter det i § 1. Formål: "Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier." Den paragrafen beskriver altså formålet med barnehagen, og det er at barna skal bli kristne.
Det hele har selvsagt sin rot i statskirkeordningen. Diskusjonen om hvordan forholdet mellom stat og kirke skal ordnes i framtida, pågår fremdeles. Det ser ikke ut til at det blir store endringer. Statskirkeordningen vil bli opprettholdt. Dersom en aksepterer at staten skal styre kirken, kan et av to forhold gjelde.
1) Gud overstyres av kirken. Staten stoler ikke på at avgjørelser som tas av kirkens representanter er i samsvar med Guds intensjoner. Gud kan umulig være så lite potent. Dermed faller dette synspunktet på sin egen urimelighet.
2) Gud eksisterer ikke. Statens overherredømme skal kun styre overtroens negative konsekvenser. Hvorfor sier man det ikke i klartekst?
Spørsmålene som følger er mange: Kan en stat være kristen? Hva er allmektighet? Hvorfor må Biblen tolkes?/Hvorfor er ikke Bibelen entydig?
mandag 1. januar 2007
Dagens bok - Ramayana
Siste bind i serien Verdens hellige skrifter som utgis av Den norske bokklubben, er nettopp kommet. Ramayana forteller historien om prins Rama og hans kamp mot den tihodede demonen Ravana som har røvet Ramas kone Sita. Verket er tilskrevet forfatteren Valmiki og er tidfestet til mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr. Gjennom 24000 vers fordelt på 7 bøker kan vi lese om Ramas reise for å befri Sita. Den norske utgaven er en forkortet versjon.
Det jeg spesielt festet meg ved under lesningen er en detalj fra den ukelange kampen mellom Rama og Ravana i Krigens bok, sang 107, vers 53-57. Her heter det i Signe Cohens oversettelse:
Demonens øyne lyser rødt som rav.
Da hugger Rama monstrets hode av.
Omkring han står demonene, og alle
ser kongens sorte, grimme hode falle.
Der hodet var, er straks et nytt å se.
Prins Rama hugger av det nye med.
Så snart de nye hoder dukker opp,
så skiller Rama dem fra monstrets kropp.
Snart lå ett hundre hoder strødd omkring.
Men monstret feilte det visst ingenting.
Det er lett å tenke på Askeladden og hans mange kamper mot trollene. Kanskje er det en forbindelse mellom klassiske indiske diktverk og norske folkeeventyr? En mellomstasjon er kanskje greske myter, f.eks. Herakles og hydraen fra Lerna. Språklig vet vi at det er sammenheng mellom sanskrit, språket som Ramayana er skrevet på, og norsk. Begge språk tilhører den indoeuropeiske språkgrupppen.
Mer om Ramayana på Wikipedia.
Det jeg spesielt festet meg ved under lesningen er en detalj fra den ukelange kampen mellom Rama og Ravana i Krigens bok, sang 107, vers 53-57. Her heter det i Signe Cohens oversettelse:
Demonens øyne lyser rødt som rav.
Da hugger Rama monstrets hode av.
Omkring han står demonene, og alle
ser kongens sorte, grimme hode falle.
Der hodet var, er straks et nytt å se.
Prins Rama hugger av det nye med.
Så snart de nye hoder dukker opp,
så skiller Rama dem fra monstrets kropp.
Snart lå ett hundre hoder strødd omkring.
Men monstret feilte det visst ingenting.
Det er lett å tenke på Askeladden og hans mange kamper mot trollene. Kanskje er det en forbindelse mellom klassiske indiske diktverk og norske folkeeventyr? En mellomstasjon er kanskje greske myter, f.eks. Herakles og hydraen fra Lerna. Språklig vet vi at det er sammenheng mellom sanskrit, språket som Ramayana er skrevet på, og norsk. Begge språk tilhører den indoeuropeiske språkgrupppen.
Mer om Ramayana på Wikipedia.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
