For å si det kort: For en språk- og reiseinteressert har det vært en sann glede å bruke tid på Åshild Næss/Atle Næss' Et hav av språk . To språkinteresserte, en forfatter og en lingvist, hhv far og datter drar til en av de ytterste øyene øst på Salomonøyene. Reiseskildingen er spennende nok, men det meste av det de erfarer knyttes opp til språklige spørsmål, enten i forhold til feltarbeidet som skal gjøres i forhold til språket äiwoo eller til beskrivelser av trekk ved verdens språk. Her omtales tallsystemer, farger, verb, adjektiv, pronomensystemer og mer. Og her er det mye "rart" som en knapt ville forvente eksisterte dersom utgangspunktet var kjennskap til europeiske språk. Det meste er pedagogisk forklart. Kanskje vil en leser uten språkvitenskapelig kunnskap gå fast under gjennomgangen av ergative verb? Uansett har leseren hatt det moro i lang tid før vedkommende nådde dit. Og det fortsetter etterpåå - men kanskje litt mer alvorlig. Språkdød er at av temaene som tas opp.
Leseren som tas med til et forventet sydhavsparadis mister fort illusjonene om et liv i sus og dus under palmene. En forstår at kontorlingvistikk er langt mer behagelig enn feltarbeid.
Om jeg savner noe? Kanskje litt mer om fonotaks? Men det er det eneste jeg kommer på nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar