Spor i Honduras I

Det er ni år siden jeg var i Tegucigalpa sist. Det skjedde tre uker etter at orkanen Mitch hadde herjet Sentral-Amerika. Skadene her var enorme. Sentrum av byen var preget av flom. Trær og rester av hus hadde samlet seg rundt brukarene og dannet demninger. Vannet stod langt innover land. Noen av bruene var stengt for trafikk. Markedet var imidlertid i gang. Gata på den andre sida av den stengte brua trengtes ikke til trafikk, dermed var areal frigjort og folk kunne gå for å få tak i det viktigste de trengte.

Nå er elva skrumpet inn til en liten bekk, en grusbane finnes der det var et digert vannspeil. Livet har tatt tak igjen. Alle refererer til Mitch når nære hendelser skal tidfestes. Tidsreisen jeg trodde jeg skulle oppleve, ble dermed en annen enn hva jeg forvewntet. Jeg klarer ikke å lokalisere spor etter Mitch. Noe skyldes nok min hukommelse, men det meste må tilskrives innsatsen for å få byen i gang igjen. Jeg vet ikke hvem som har bidratt mest, internasjonale organisasjoner eller nasjonale myndigheter. Uansett er det folk flest som har fått landet på fote igjen.