Siste bind i serien Verdens hellige skrifter som utgis av Den norske bokklubben, er nettopp kommet. Ramayana forteller historien om prins Rama og hans kamp mot den tihodede demonen Ravana som har røvet Ramas kone Sita. Verket er tilskrevet forfatteren Valmiki og er tidfestet til mellom 200 f.Kr. og 200 e.Kr. Gjennom 24000 vers fordelt på 7 bøker kan vi lese om Ramas reise for å befri Sita. Den norske utgaven er en forkortet versjon.
Det jeg spesielt festet meg ved under lesningen er en detalj fra den ukelange kampen mellom Rama og Ravana i Krigens bok, sang 107, vers 53-57. Her heter det i Signe Cohens oversettelse:
Demonens øyne lyser rødt som rav.
Da hugger Rama monstrets hode av.
Omkring han står demonene, og alle
ser kongens sorte, grimme hode falle.
Der hodet var, er straks et nytt å se.
Prins Rama hugger av det nye med.
Så snart de nye hoder dukker opp,
så skiller Rama dem fra monstrets kropp.
Snart lå ett hundre hoder strødd omkring.
Men monstret feilte det visst ingenting.
Det er lett å tenke på Askeladden og hans mange kamper mot trollene. Kanskje er det en forbindelse mellom klassiske indiske diktverk og norske folkeeventyr? En mellomstasjon er kanskje greske myter, f.eks. Herakles og hydraen fra Lerna. Språklig vet vi at det er sammenheng mellom sanskrit, språket som Ramayana er skrevet på, og norsk. Begge språk tilhører den indoeuropeiske språkgrupppen.
Mer om Ramayana på Wikipedia.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar