Muligheter for norsk språk

Det er allment akseptert at betegnelser som "rike" og "fattige" språk er unyttige. Noen forsøker å argumentere med at antall ord i en ordbok vil være en god indikasjon på hvor mange ord et språk inneholder. Det er ikke en holdbar påstand. Hvis en skal telle ord må en først gjøre rede for hva en mener med et ord. Er "bil" og "bilen" et eller to ord? Hvis man mener det er to, får en to til ved å inkludere "biler" og "bilene" og fire til med "bils, bilens, bilers, bilenes". Vanligvis vil en ikke inkludere bøyningsformer. Hva så med likelydende ord? "Høy" (tørt gras) og "høy" (motsatt av kort) er to ord. Betydningsinnhold er altså et kriterium. Hva med ord som skrives likt "kost" (børste) og "kost" (mat) må være to ord, både ulik uttale og forskjellig meningsinnhold. Hva med sammensetninger. "Rød" er et ord, "vin" et annet, hva med "rødvin", "rødvinsglass", "rødvinsglassamler"? I norsk er det i prinisppet ingen grenser for hvor mange ord som kan kombineres. Og hva med synonymer som "frem" og "fram", kasusformer som "hun" - "henne", "han" - "ham"?, avledninger som "venn", "vennlig", "vennlighet" osv osv. Her har norsk et uendelig stort potensiale. Jeg viser interesserte til Anne Goldens bok "Ordforråd, ordbruk og ordlæring" (Gyldendal 2003).

Hva så med stavelser? På et gitt tidspunkt vil det sannsynligvis være et gitt antall stavelser i ord ettersom reglene for hvordan stavelser dannes er ganske restriktive. En norsk stavelse kan starte med te konsonanter som i "straks" og slutte med fire som i "falskt" (noen mener fem som i "skjelmskt"). Dette kan en formalisere som KKKVKKKK (K og V står for K(onsonant) og V(okal). Innenfor disse rammene er alle kombinasjoner mulige med den restriksjon at det må være en V med: V, KV, VK, KVK, KKVK, KVKK etc etc. Deretter kan en se hvile lyder som kan stå i de ulike posisjonene. Hvis et norsk ord starter med K, kan nesten alle lyder stå fremst (ng-lyden (som i "lang" kan ikke komme først i tillegg til noen andre).Hvis et norsk ord starter med KKK må første K være /s/. Vokalen i midten kan være kort ("sinn") eller lang ("sin"), eller en kan finne en diftong der ("sein").

I norsk er det ennå ikke laget en komplett oversikt over hva som er mulig. Det er gjort noen anslag over antallet, og man mener at det er 50000 mulige stavelser. Hvor mange av disse er i bruk? Det vet man heller ikke. De er anslått at antallet er rundt 5000. Hvis det er slik, er det med andre ord bare 10% av det totale antallet som er i bruk. Blant de ubrukte er "skril", "sprenk", "kråsp" og mange andre. Jeg håper å kunne komme med lista over de mulige om ikke lenge.