Les med barna!

Lesing for barn har mye positivt ved seg. Det er koselig å sitte sammen og følge med i ei pekebok eller å høre om troll og hekser. Vi vet også at lesing har andre positive effekter. En artikkel i Educational Psychology 4/2005 - "Environmental and Genetic Influences on Preeding Skills in Australia, Scandinavia, and the United States" er en tvillingstudie som rapporterer om lesemiljøet rundt 4-5 år gamle barn. Konklusjonen er kanskje ikke overraskende: "Miljøet har en klar innvirkning på barnas forutsetninger når de skal gå inn i lesningens verden, og denne forberedelsen kan spille en viktig rolle for enkelte av barna som skal inn i det mangfoldige,kompetitive og komparative miljøet en finner i klasser hvor elevene skal lære å lese. De som ikke lykkes til å begynne med på grunn av dårlige forberedelser kan komme til å trekke seg tilbake fra leseaktiviteter og derfor komme ytterligere etter sine jevnaldrende, særlig hvis de også har genetiske begrensninger på evnen til å lære å lese". (Ordet "genetisk" høres kanskje dramatisk ut, her kan det kanskje leses som "lærevansker"?) Siden genetisk manipulasjon ikke lar seg gjennomføre, "må utfordringen møtes ved å forbedre tidlig leseforberedelse såvel som den kulturelle støtten barnet får i og utenfor hjemmet."

Et interessant funn er at skandinaviske barn, dvs. norske og svenske, har lavere bokstavkjennskap enn australske og amerikanske barn. Dette blir tilskrevet en etablert skandinavisk tradisjon der barn ikke skal lære å lese før de begynner på skolen, verken hjemme eller i barnehagen. Tidligere forskning peker på en rekke forhold som korrelerer positivt med gode leseevner senere:

- bokstavkjennskap (bokstavers navn, bokstavenes tilknyttede lyder, skrivekonvensjoner

- fonologisk bevissthet (evne til å isolere og manipulere ord innenfor sammensatte ord, stavelser, rim og fonemer)

- fonembevissthet (evne til å isolere og manipulere enkeltlyder er den beste prediksjon for leseferdighet i lavere klasser. Førskolebarn har normalt problemer med å manipulere enkeltlyder, men de kan trenes mot oppmerksomhet mot hvilke lyder ord begynner på eller slutter på, og dette vil de tjene på under senere utvikling av leseferdigheter.

- rask benevnelse (benevne rekker av farger og objekter (vist på bilder)

- generelle språkferdigheter (vokabular, benevnelse, definisjone, morfologiske og grammatiske ferdigheter, verbalt minne (nonord, setningsminne, huske historier)

Kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men viktig!
Undesøkelsern "Kartlegging av leseferdighet og lesevaner på 9. klassetrinn"

http://www.odin.no/kd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/014005-990502/dok-bn.html

sier følgende: "I vestlige samfunn er det vanlig å regne med at 15-20% har problemer med å leve opp til de skriftspråklige kravene i skole og samfunn."

Konklusjonen inneholder imidlertid noe positivt:

"En av de viktige konklusjonene i 2. klasse var at de svake leserne fortsatt var "tilgjengelige" for leseopplæring, dvs. at svært mange fortsatt var interessert i lesing, likte lesing og leste bøker, tegneserier og ukeblader. Også i forhold til trivsel på skolen var de to gruppene ganske like, og 4 av 5 blant de svakeste leserne oppga at de likte svært godt/godt å gå på skolen. Det var heller ikke nevneverdige forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt hvor godt de likte å se på TV/video eller holde på med dataspill.

I 9. klasse er billedet blitt et annet. De svakeste leserne har et mindre positivt forhold til lesing, og spesielt leser denne gruppen lite bøker. Vi finner også signifikante forskjeller mellom de svakeste leserne og de beste leserne når det gjelder lesing av tegneserier, ukeblader og aviser, men her er forskjellene mellom gruppene mindre."

Altså: Les med barna langt inn i skolealder!