Kristen formålsparagraf

I Adresseavisen i dag har Gunnar Gjengset et innlegg om kristen formålsparagraf. Jeg støtter synspunktene.

Et interessant begrep som nevnes er "kristen formålsparagraf". Språklig sett avviker denne konstruksjonen fra det en vanligvis finner i norsk. Dersom et adjektiv står foran et sammensatt substantiv, beskriver adjektivet det siste leddet i sammensetningen, det såklate etterleddet.. Når det er snakk om "en ny bokhylle", er det "hylla" som er "ny", ikke "boka" som står der. Slik er det for "rød høstjakke, stort vinglass, dyre slalåmski". I noen tilfeller er adjektivet knyttet til forleddet. Når en snakker om "store skogeiere" er det skogene som er store, ikke eierne. "En økonomisk saksbehandler", behandler ikke økonomi, men "saker". Slik er det også med "kristen formålsparagraf". Selve paragrafen er ikke kristen, det er formålet det gjelder her. "En kristen formålsparagraf" er altså en paragraf som skal styre noe mot et kristent formål.

Språk til side. I barnehagelovens kapittel I. "Barnehagens formål og innhold" heter det i § 1. Formål: "Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier." Den paragrafen beskriver altså formålet med barnehagen, og det er at barna skal bli kristne.

Det hele har selvsagt sin rot i statskirkeordningen. Diskusjonen om hvordan forholdet mellom stat og kirke skal ordnes i framtida, pågår fremdeles. Det ser ikke ut til at det blir store endringer. Statskirkeordningen vil bli opprettholdt. Dersom en aksepterer at staten skal styre kirken, kan et av to forhold gjelde.

1) Gud overstyres av kirken. Staten stoler ikke på at avgjørelser som tas av kirkens representanter er i samsvar med Guds intensjoner. Gud kan umulig være så lite potent. Dermed faller dette synspunktet på sin egen urimelighet.

2) Gud eksisterer ikke. Statens overherredømme skal kun styre overtroens negative konsekvenser. Hvorfor sier man det ikke i klartekst?

Spørsmålene som følger er mange: Kan en stat være kristen? Hva er allmektighet? Hvorfor må Biblen tolkes?/Hvorfor er ikke Bibelen entydig?